Bilde 1: Photo credit: Russo and Kirk, Journal of Human Evolution, via University of Texas at Austin.
En Science Daily overskrift utbryter, " Menneskelig hodeskalle utviklet seg samtidig med to-bent gange, bekrefter studien ." Faktisk, bekreftet IKKE studien noe slikt. Overskriften er en pro-evolusjons munnhell uberettiget av funnene.
De rapporterte utgivelsen av en vitenskapelig artikkel i 'Journal of Human Evolution'. Artikkelen selv 'venter til' den første setningen av abstraktet med å starte overselge de evolusjonære konsekvensene: "En plassering lenger frem av 'foramen magnum' utviklet seg i samspill med to-bent gange minst fire ganger i løpet av Mammalia." Artikkelen feiler ikke så mye i å vise dette; den forsøker aldri alvorlig å gjøre dette. Dens mål er andre steder.
Studien så på ulike tobente pattedyr, sammenlignet dem med noen firbente slektninger, og fant at 'foramen magnum' - hullet for ryggsøylen i bunnen av hodeskallen - har en tendens til å sitte lenger frem på tobente.
Funnene er ikke revolusjonerende. De bekrefter et lenge holdt syn. Men hvis de holder seg, vil de gi fossil-jegere en forbedret diagnostikk for å avgjøre om en fossil hodeskalle av pattedyr var fra en to-foting.
Det er interessant og nyttig, men det er ikke bevis for evolusjon. Det er tilfelle av flere grunner.
Logisk ingeniørkunst vs. ulogisk darwinisme
Å ha 'foramen magnum' nærmere fronten av hodeskallens basis, er god ingeniør-fornuft når det gjelder to-fots pattedyr. Funksjonene, ser med andre ord, ut til å komme som et matchet sett av gode design grunner.
Den matchede sett-funn er ikke rart ingeniørmessig heller. Den matchede sett-fenomenet er vanlig i ingeniørkunst. To-hjuls sykler har en slags aksel og firehjulinger en annen. På en bil eller vogn, vises de lange akslingene og firehjuls arkitektur sammen fordi det gir ingeniør -messig fornuft .
Det er også gode tekniske grunner til å tvile på darwinistisk evolusjon av fire-fotede til to-fotede. Store hav av redusert egnethet ligger mellom en godt integrert firefots design og et godt integrert tofots-design. Ann Gauger går inn i noen detaljer om dette på sidene 21-25 av Science and Human Origins. Her er det nok å si at utvikling et lite skritt om gangen fra firefots til tofots - gradvis re-engineering av alle de mange integrerte detaljer via tilfeldige mutasjoner - ville tvinge våre håpefulle firefotinger å tilbringe mange generasjoner tydelig mindre egnede enn de var tidligere.
Bilde 2. Relativ enighet om forløp
Det er et problem for evolusjonen fordi naturlig utvalg støtter ikke mindre-funksjonelle krøplinger, generasjon etter generasjon, bare i håp om en strålende oppreist og vandrende tofoting et sted i en fjern fremtid. Naturlig seleksjon handler om her og nå.
Til slutt, beskriver ikke studien en fint gradert serie av fossiler som endrer seg fra firefots via ulike mellomprodukter til tofots. Studien handler bare om de to ulike gruppene - tobente og firebente.
Når det gjelder de villedende påstander om at studien bekrefter evolusjon, så er det en rask løsning i hvert fall for de innledende ordene i Science Daily artikkelen. Reparasjonen innebærer en sletting av informasjon i stedet for etablering av ny informasjon (passende siden darwinismens verifisert suksesshistorier medfører tap av biologisk informasjon).
I dette tilfellet, bare kutte de to første ordene, slik: "Utviklingen av bipedalism i fossile mennesker kan oppdages ved hjelp av en nøkkelfunksjon for skallen - et krav som tidligere var omstridt, men nå har blitt ytterligere bekreftet av forskere ved 'Stony Brook University' og 'University of Texas' i Austin."
Oversatt av Asbjørn E. Lund
(Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, evt. untatt det 1., og er satt inn av undertegnede, se lenke i Bilde-nr)
Ny 'Skalle-hull' studie er ikke bevis for evolusjon